Golden Mirrors Arts Norway. All rights reserved. Tidemannsbyen

NO 0655 Oslo.

goldenmirrorsarts@gmail.com

Støttet av:

Supported by:

Apoio:

Ødeleggende enkelhet: overforenkling vanner ut afrikansk-estetisk dansekunst

28 Feb 2018

Grace Tabea Tenga er dansekunstner, psykologistudent og  fast skribent hos Golden Mirrors

 

Afrikansk-estetiske danseformer, dans som har afrikanske eller afrodiasporiske røtter og estetiske idealer, øker stadig i popularitet. Eksempler på noen populære stiler som faller inn denne kategoriseringen er house, dancehall, hip hop, reggae, vogue, salsa, kizomba, kuduro, K.R.U.M.P, jazz, ”afrobeats”* med mer. Ifølge Spotify har kategorien hiphop økt sin andel streamings med 74% i 2017 [1].  

 

Kulturarven til mange afrikanske og karibiske land er kompleks og mangfoldig, preget av flere tusentalls unike danseformer. Det vestafrikanske landet Togo har over tre tusen registrerte tradisjonsdanser, hver med sine distinkte bevegelseskvaliteter og musikaliteter. Når dette relativt lite landet blant Afrikas femtifire stater og de mange afrikansk ættede danser i diasporaen, er så mangfoldig, kan man tenke seg hvor rik, dynamisk og kompleks den totale kulturarven av afrikansk-estetisk dans er, og hvor mye kunstneriske utøvere av disse sjangrene har av mulige inspirasjonskilder. 

 

Annenrangsstatus

Afrikansk dans får ofte en annenrangsstatus, fordi istedenfor å utforske potensialet til afrikansk-estetisk dans sin rike kulturarv - tradisjonelle så vel som samtidige - forenkler man dansen til det ugjenkjennelige. Dette gjøres ofte med Afrika som helhet og mange andre aspekter ved kontinentet og folkets kultur og tradisjoner. Det kolonialistiske synet på afrikanere maler dem som primitive, overtroiske, fysisk impulsive, ikke-intellektuelle og inkapable når det kommer til konseptuell tenkning. Dette gjør at mange ikke innser hvor symboltung, innovativ og innholdsrik afrikansk dans faktisk er. 

 

Eksempelvis er Limbo en begravelsesdans fra Trinidad og Tobago som symboliserer avdødes sjeler som blir tynget av livets byrder når de går under pinnen, og lettes når de står opp på den andre siden, symbolsk for å ha suksessfylt gjenoppstått i etterlivet med sine forfedre og formødre. Eksotisme, turisme og manglende referanser for denne dansens betydning, har redusert den til en drikkelek i Vesten. 

 

Kommersiell tilgjengelighet

Kommersielle krefter ønsker å gjøre afrikansk-estetiske danser tilgjengelige for så mange betalende danseelever som mulig. For å oppnå dette, forenkles dansene for å være overkommelige. Når dancehallens reggaeseighet og isolasjoner reduseres til et sett med steg som ser mer ut som om de tilhører i en aerobictime på et treningssenter, enn som en profesjonell dans i Karibia, er sannsynligheten stor for at visse bevegelseskvaliteter dør ut. 

 

Mange av særtrekkene ved sjangeren mistolkes når de forstås utenfor sin originale kontekst. Hoftene regnes som basen i mange afrikansk-estetiske danser. Bevegelser som for eksempel hofterotasjonen wine, symboliserer ofte livets uendelighet og syklus. Det vestlige, kristne blikket eksotifiserer og seksualiserer de afrikanske hoftebevegelsene. For mange afrikansk-estetiske dansekunstnere blir det utfordrende å bruke hofter da de forveksles med seksualitet, selv om de originalt hadde et annet meningsinnhold. Å se dansesjangrene på deres egne premisser, er imperativt.

 

Ikke kun for afrikanere 

Kvalitetssikring av sjangrene betyr derimot ikke at kun afrikanere kan utøve afrikansk-estetiske sjangre, eller at man ikke kan være nybegynner, så lenge det er en skala, en faglighet og en redelighet rundt teknikk og de estetiske idealene iboende i sjangrene. Lavterskelentusiasme og hobbyvirksomhet er selvfølgelig velkommen, dansen er inkluderende og imøtekommende. Allikevel er det skille mellom amatør og profesjonell, samt at der man tar imot penger for å lære bort noe, bør det umiddelbart stilles noen krav til kunnskap, pedagogikk, kvalitet og etterrettelighet. En kan dra paralleller til ballett, en veletablert og veldefinert europeisk dansekunstform. Det finnes utallige tilbud om balletklasser og barre-timer for alle nivåer, men kun de som innehar visse tekniske kvaliteter kan smykke seg med tittelen som profesjonell utøver og undervise sjangeren. Det er for mange innlysende at man ikke blir prima ballerina etter en tur til Moskva, mens etter en ferie til Rio de Janeiro føler mange at de kan komme hjem som sambainstruktør.

 

Når en dansesjanger fratas kvalitetskrav, er det vanskelig for de profesjonelle utøverne å få respekt for deres kunst. Dette vanskeliggjør deres framtidsutsikter i dansefeltet, og fører til at flere enn nødvendig, kaster inn håndkleet tidlig på grunn av dårlige arbeidsforhold; lite til ingen anerkjennelse, lønn og/eller andre muligheter. Danseformene får ikke kunstneriske plattformer, overlever så vidt kommersielt og eventuelt dør ut. Det legges ikke til rette for utdyping, talentutvikling, næring eller kultivering. Dette rammer spesielt utøvere som har afrikansk bakgrunn, men er også direkte overførbart til mange andre sjangre med en ikke-vestlig etnisk komponent. Forholdene disse personene er utsatt for, i form av diskriminering, marginalisering og utestengelse, gjør at dette blir særlig uheldig og umusikalsk.

 

Et steg i riktig retning i å motvirke og håndtere den kulturelle utvanningen, er skolering, økt respekt og økt støtte. Danseformer med andre røtter enn vestlige må omtales, forskes og legitimeres på sine egne premisser og av sine egne eksperter, ikke av personer som ikke innehar den tilstrekkelige kompetansen som kreves. Omdefinering av afrikansk-estetisk dans fra primitive bevegelser, til en forståelse av sjangrene som en mangetusenårig, avansert og kompleks dypkultur vil øke respekten for danseformene, og gi dem velfortjente anerkjennelse.

 

Denne anerkjennelsen vil kunne gjenspeiles i tilgang på øvingslokaler, ulike scener og finansiell støtte. Ved disse tiltakene, vil fremtiden for afrikansk-estetisk dans og andre kulturers danseformer, virke lovende.

 

 

*Afrobeats brukes som en bred og ofte upresis samlebetegnelse på en del afrikansk populærmusikk, hovedsakelig vest-afrikansk. 

 

[1] Spotify, “Spotify’s most-streamed artist of 2017 is: Ed Sheeran”, <https://news.spotify.com/us/2017/12/05/year-in-music-2017/> . Lastet ned den 25.2.2018.

 

Tags:

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

Archive
Please reload

Search By Tags
Please reload