Golden Mirrors Arts Norway. All rights reserved. Tidemannsbyen

NO 0655 Oslo.

goldenmirrorsarts@gmail.com

Støttet av:

Supported by:

Apoio:

Golden Mirrors, ett år. For tidlig å feire seg selv?

17 Dec 2018

 

 

Nei, det har ikke forandret verden. Det har heller ikke forandret Norge, Oslo eller nabolaget. 

 

Men det har satt i gang en forandring i meg og kanskje i en del andre. Det har i hvert fall gitt oss håp.

 

Golden Mirrors Arts Norway er ett år.

 

Senhøst 2017 tok prosjektet form med en søknad om midler til essayproduksjon. Med det aller første avslaget, var det hele i gang. Dette skulle jeg få til. To måneder senere fikk bloggen støtte fra Fritt ord, den første tillitserklæringen.

 

Ambisjonene har vært store, men takten bør reguleres og veksten skal være strategisk planlagt. For dette er meg, med blod, svette og tårer for å bygge mitt livsverk, og jeg vil ikke brenne ut. 2018 har vært et viktig første år, med synliggjøring av konsepter, ideer og ikke minst en kritisk posisjonering i scenekunstfeltet. Jeg har i år ytret meg kritisk til en god del store og middelsstore fisker i feltet:  Institusjonsteatrene og Kulturrådet, Heddaprisen, scenekunstkritikken, Oslos mangfoldsscene.

 

Min kritiske stemme ble hørt, tatt på alvor, og den har også blitt etterspurt i flere arenaer. For eksempel, har et fruktbart samarbeid blitt til med konsertarrangør Global Oslo Music. Foredrags- og konsertserien Global @ Deichman har vært en stor suksess som vi fortsetter med neste år, med meg som produsent. Tenthaus Oslo har gitt meg muligheten til både å stå på scenen etter mange års fravær, i Pablo Helgueras De misforståttes teater, og til å presentere en svært personlig refleksjon om kulturell assimilering i utstillingsboka for The Camuflage Society: We who can transform, av Gabo Camnitzer. Black Box teater har gitt meg i oppdrag å formidle den vakre, viktige og etterhvert svært omdiskuterte produksjonen Ways of Seeing i en artikkel for sesongens Bok 1. Akershus fylkeskommune, Scenekunstbruket, Ultima festival og Oslo World har invitert til panelsamtaler og arrangementer.

 

Jeg har også blitt dypere engasjert i spørsmål knyttet til den alvorlige, politiske situasjonen i mitt fødeland Brasil, og kjent på et behov for å være aktiv på tvers av felt og landegrenser.

 

Men kanskje mest av alt, har jeg et stort ønske om å være mindre reaktiv, mer proaktiv, og sette et eget agenda som vil prege feltet med kunstneriske prosjekter som når lengre enn en kritisk motstemme fra utsiden. Med et mål om å bidra i utviklingen av prosjekter ved melaninrike norske og Norgesbaserte kunstnere, har Golden Mirrors tilbudt i høst veiledning i forbindelse med prosjektsøknader og Statens kunstnerstipend. Ett av prosjektene, Maritea Dælins I Want to be Traditional, fikk i desember støtte til produksjon og visninger flere steder i Norge i 2020. Gold-veiledning, som tilbudet heter, bistår også i etableringen av forlaget Inklusive Books.

 

I takt med dette realiserer Golden Mirrors to egne prosjekter i 2019: 

 

Å dekolonisere scenekunsten, en salongserie om å endre våre estetiske perspektiver, produsert i samarbeid med skuespiller og påtroppende teatersjef i Kilden Teater og Konserthus i Kristiansand Valborg Frøysnes, skuespiller Selome Emnetu og koreograf Ingri Fiksdal. Vi har planer om å reise til flere steder i Norge i 2019-2020 og tilrettelegge for den vanskelige og nødvendige samtalen om kunst, representativitet og diskurs i en post-kolonial kontekst. 

 

Kalunga: Extended, en performance-installasjon som videreutvikler en mangeårig kunstnerisk research og personlig engasjement av danser og performer Luanda Carneiro Jacoel, min sjelevenn og samarbeidspartner siden 2006. Golden Mirrors er konseptutvikler, dramaturg og produsent. Med oss har vi kornettist BenLamar Gay (USA) og kunstforsker Temi Odumosu (SE). De involverte kunstnerne i Kalunga:Extended, har hver vår historie i lys av å tilhøre den afrikanske diasporaen. Vi hadde ikke eksistert, hadde det ikke vært for de tragiske hendelsene knyttet til europeisk “oppdagelsesreiser” og kolonialisme. Vi er barn av grusom vold og fornedrelse. Vi bærer i oss en motsetning - volden vi fordommer er premiss for vår tilblivelse. Kalungaen - havet - har for alltid skilt oss fra våre dypeste røtter. Vi spør oss selv hvilke implikasjoner det har for oss og for våre kunstneriske uttrykk, at vår felles arv har en ground zero: tvangsflytting av kropper som bar på kultur, kunst, verdier, tanke- og trossystemer. Vi ønsker å se tilbake til kalungaen for kanskje å finne noen biter av oss selv som ble borte på veien til det amerikanske kontinentet. Kalunga: Extended har premiere i september 2019 i Krypten under Kulturkirken Jakob i Oslo. 

 

Både Å dekolonisere scenekunsten og Kalunga: Extended er støttet av Kulturrådet.

 

I 2019 går jeg også tilbake til røttene med et nytt samarbeid med mitt tidligere kompani ACTS laboratory for performance practices, som del av det europeiske prosjektet Make a Move.

 

Det er kanskje for tidlig å feire meg selv. Men for et år! Tusen takk til alle som har vist Golden Mirrors tillit og åpnet dører i dette etableringsåret.

 

En spesielt hjertelig takk til bloggens bidragsyter Grace Tabea Tenga, som skrev ett av de mest delte innleggene i 2018. 

 

Jeg gleder meg virkelig til neste år!

 

God jul og godt nyttår.

 

Bilde:

Kalunga: Entities, performance av Luanda Carneiro Jacoel. Vist under FLAM VI | Forum for Live Art Amsterdam, 2016. Fotograf: Thomas Lenden.

 

 

 

 

 

 

 

 

Tags:

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

Archive
Please reload

Search By Tags
Please reload